Skal eldre bo trygt hjemme, må de også kunne se godt hjemme

Skrevet av Helga Iselin Wåseth, Fagansvarlig hos Lyskultur, Jørgine Øverli Riise, Redaktør og markedssjef hos Lyskultur, Helle K. Falkenberg, Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, Universitetet i Sørøst-Norge, Tor Inge Bue, seniorrådgiver, optiker, NAV, Kjersti Monsen, Senior Arkitekt i Asplan Viak Tromsø.

Skal eldre kunne bo og trives hjemme gjennom alderdommen, må hjemmet også være visuelt tilgjengelig. God lysplanlegging bør ses som en grunnleggende del av boligtilpasningen, på linje med fysisk tilgjengelighet.

Belysning må inn i boligpolitikken

Dersom Bo trygt hjemme-reformen skal lykkes, må belysning få en tydeligere plass i boligtilpasningen. Det bør etableres bedre ordninger for støtte til belysningstiltak i private hjem. Etter at tildelingen av husbankmidler ble overført til kommunene, ser vi på generelt grunnlag større forskjeller rundt i landet. Tilrettelegging av egen bolig ser i økende grad ut til å avhenge av den enkelte kommunes økonomi og prioriteringer.

Belysning ikke nevnt

I Husbankens nye informasjonsmateriell om hva eldre kan søke om for å bedre boligene sine, er belysning ikke nevnt. Det er et paradoks. Når synet svekkes med alderen, og orientering i hjemmet er helt avhengig av lys, bør belysning være en naturlig del av tiltakene som vurderes.

Kommunene bør derfor prioritere gode belysningstiltak i boliger og nærmiljøer. Dette er ikke luksus. Det er forebygging, trygghet og tilrettelegging for selvstendighet.

Regjeringens eldreboligprogram representerer en viktig satsing på flere egnede boliger for en aldrende befolkning. Men lys må inkluderes i større grad.

Skal eldre kunne bo trygt hjemme, må de også kunne se godt hjemme. Lys er ikke bare noe som gjør hjemmet hyggeligere. Lys gjør det mulig å mestre hverdagen.

Billig tiltak for Bo trygt hjemme-reformen

Bo trygt hjemme-reformen skal bidra til at eldre kan leve aktive, trygge og mestringsfulle liv i eget hjem så lenge som mulig. Reformen legger vekt på at boliger skal kunne tilpasses alderdommen, slik at hjem og nærmiljø blir tilgjengelige, funksjonelle og trygge gjennom hele livet.

Det er en viktig ambisjon. Men én forutsetning får ofte for liten oppmerksomhet: belysning.

Synsfunksjonen er helt avhengig av lys. Når vi blir eldre, endres både kropp og sanser. Behovet for mer lys kommer allerede når man er 40år!Bevegelighet, balanse, hørsel og syn svekkes gradvis. Endringer i synet, som redusert synsskarphet, økt lysbehov, dårligere kontrastsyn og større følsomhet for blending, kan gjøre det vanskeligere å orientere seg i hjemmet og utføre daglige aktiviteter. Disse utfordringene henger tett sammen med kvaliteten på belysningen.

Likevel får lys ofte en beskjeden plass i diskusjoner om boligtilpasning. Når vi snakker om tilgjengelighet i boliger, handler det gjerne om terskler, trapper, bad, håndløpere og plass til hjelpemidler. Alt dette er viktig. Men uten godt lys mister mange av disse tiltakene mye av sin effekt. En trapp blir ikke tryggere dersom trinnene er vanskelige å se. Et kjøkken, der man håndterer skarpe redskaper, varme flater og kokende væsker, krever god belysning for at hverdagsoppgaver skal kunne utføres trygt og effektivt.

Riktig lys kan kompensere for normale synsendringer

Eldre trenger mer lys enn yngre for å se godt. Samtidig blir mange mer følsomme for blending. Dette skaper et paradoks: Når lyset oppleves ubehagelig, velger mange å slå det av eller bruke svakere belysning. Resultatet kan bli at boligen blir mørkere enn synsfunksjonen egentlig krever.

Aldersforandringer i øyet gjør at betydelig mindre lys når netthinnen. Hos en 80-åring kan mengden lys være redusert til om lag 20 prosent av det en 20-åring mottar. Dette viser hvor viktig det er å kombinere tilstrekkelig belysning med god blendingskontroll.

Det handler altså ikke bare om mer lys, men om riktig lys. Belysningen må være jevn, godt fordelt og tilpasset aktivitetene som skal utføres. Den må gi nok lys der det trengs, uten å blende direkte eller skape sjenerende gjenskinn i blanke overflater.

Også styringen av lyset må være enkel. Brytere, dimmere og styringssystemer må være lette å finne, nå og forstå, også for personer med redusert syn, nedsatt bevegelighet eller kognitiv svikt. Kompliserte løsninger risikerer å bli stående ubrukte.

Lys er også viktig utenfor boligen

Utendørsbelysning er en viktig del av det å kunne bo trygt hjemme. Mørke gangveier, dårlig belyste inngangspartier og uoversiktlige fellesarealer kan oppleves som barrierer. For mange eldre kan dette begrense både bevegelsesfrihet, sosial deltakelse og livskvalitet.

God utendørsbelysning gir bedre orientering, tryggere mobilitet og kan redusere risikoen for fall. Også ute må prinsippet være det samme som inne: nok lys, riktig plassert lys og minst mulig blending. God planlegging kan gjøre nærmiljøet tryggere, mer tilgjengelig og mer inkluderende.

Ny teknologi krever økt kompetanse

Belysning handler ikke bare om å kunne se. De siste 15 årene har belysningsteknologien hatt en rivende utvikling. Overgangen til LED har gitt større muligheter til å tilpasse lysnivå, lysfarge og styring etter individuelle behov. Det gir store muligheter, men også nye utfordringer.

Effektive LED-lyskilder kan oppleves mer blendende dersom de ikke brukes riktig. Samtidig kan avanserte styringssystemer bli vanskelige å forstå og bruke. Teknologi som er ment å gjøre hverdagen enklere, kan i praksis bli en barriere dersom den ikke er intuitiv.

Derfor trenger vi økt kompetanse om belysning, både i befolkningen generelt og blant fagpersoner som møter eldre i hjemmet. Det er ikke nok å vite at eldre trenger mer lys. Man må også vite hvordan lyset bør planlegges, plasseres, styres og tilpasses for å støtte syn, orientering, mestring og trygghet.