Stortinget1

Nasjonalforsamling med nytt fasadelys

Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, ble det norske Storting opprettet. Det skulle imidlertid gå 50 år før det ble bygget en stortingsbygning hvor nasjonalforsamlingen kunne møtes regelmessig. Bygningen feirer i år 150 årsjubileum, og ny fasadebelysning setter ekstra spiss på jubileumsfeiringen.

Facebook Twitter LinkedIn Email
Fakta om prosjektet
Belysningsrådgiver
Sweco v. Pål Thorstensen
Elektrorådgiver
Sweco
Leverandør
Luminator
Elektroentreprenør
EDA Elektro Data Oslo AS
Prosjektledelse
T2 Prosjekt

Det var store uenigheter om plasseringen av Stortingsbygningen, og hele 12 ulike tomter ble vurdert i prosessen. Stortinget vedtok å bygge ved siden av slottet, i Slottsparken, men regjeringen overstyrte dette, og resultatet ble dagens plassering av bygningen. Se også filmen «Huset på Løvebakken», som ligger på Stortingets hjemmeside.

Etter at tomten var klar, startet en ny dragkamp, om arkitekturen. De veletablerte tyskfødte arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno vant arkitektkonkurransen, og forslaget var et bygg i nygotisk stil med høye tårn og spir. Oppstyret og motstanden var stor, og en ukjent svensk arkitekt, Emil Victor Langlet kom inn i bildet. Han tegnet Stortinget etter inspirasjon fra Italia og Frankrike, og blandet ulike stilarter og epoker. Den 18. mai 1860 ble det bestemt å bygge, og innvielsen skjedde 5. mars 1866. Orienteringen av bygningen var et bevisst valg med den runde hovedfasaden, rotunden, rettet mot Eidsvolls plass og slottet. 

Prosjektet med oppgradering av fasadebelysningen ble startet i forbindelse med 150 års jubileet. Det er et av de mest spesielle byggene i Norge, og det ble tegnet for å gjenspeile byggets funksjon, med rotunden vendt mot folket og slottet, og bygget skulle symbolisere åpenhet og demokrati. 

Stortinget2.pngStortinget ble raskt for lite etter krigen, og Gerhardsen foreslo å rive og bygge nytt. Bygget ble i stedet utvidet mot Akersgata. Arkitekt Nils Holter vant konkurransen, og tilbygget som dekker hele kvartalet stod ferdig den 5. mars 1956 – på dagen nitti år etter at Langlets bygning ble innviet. Lagtingsalen er en mindre rotunde som ligger motsatt vei, den ble bygget inne. I 1972 overtok Stortinget også nabokvartalet, og totalarealet er i dag nesten tre ganger større enn arealet i stortingsbygningen.

Når det gjøres arbeider på Stortingsbygget er det en god og tett dialog med Riksantikvaren. Det ble utarbeidet et belysningskonsept av Sweco og Pål Thorstensen, og en av forutsetningene som ble lagt til grunn var at det ikke kunne monteres armaturer på selve fasaden.

Det ble på tidlig 90 tall montert nedfelte høytrykksnatriumarmaturer langs fasaden. Disse armaturene hadde for en god stund siden nådd sin tekniske levealder, og kun noen av armaturene var i funksjon. I tillegg kom ikke fasaden og ornamentene tydelig nok frem i det gulaktige lyset. Det ble prøvelystestet flere forskjellige armaturtyper fra forskjellige plasseringer og med flere forskjellige fargetemperaturer. Armaturene som ble testet hadde Tunable White, og det ga muligheten til å teste ut ulike fargetemperaturer. Prosjektgruppen erfarte at varmhvit LED 3000K var godt egnet for å skape glød i teglsteinene. 

Belysningen som ble valgt er en lineær IP65 armatur som i utgangspunktet ikke er nedgravningsarmaturer.  Det ble produsert opp en egen nedfellingsboks med herdet glass som armaturene er montert i. Denne løsningen gir en overflate som følger terrenget, og hvor lyset kan stilles nøyaktig ved å justere armaturen inni nedfellingsboksen. Løsningen er optimal med tanke på blendingsforhold. Noe av den eksisterende kablingen blir gjenbrukt, og det er derfor ført kabling inn i disse boksene fra forskjellige sider. Dette ga også kriteriene for utforming av boksene. 
 
Prøvelyssettingen ga mange svar som ble tatt med videre inn i bearbeidelsen av prosjektet. Det er mange faktorer som det ikke er optimalt å modellere i beregningsprogrammer. For å avdekke disse faktorene, var det hensiktsmessig å utføre lystesten 1:1. Det ble tatt hensyn til den generelle belysningen i området. Deler av fasaden får tilført lys fra nærliggende områder, og hadde da et mindre behov for lys enn først antatt. Alle armaturer er utstyrt med DALI forkobling, og hver armatur kan individuelt tilpasses og dimmes ned til ønsket nivå.

Symbolikken i bygget med åpenhet ut mot folket og mot slottet blir understreket ved at rotunden har mest lys. Det er armaturer langs hele forsiden og tre armaturer på hver av endene av bygget mot slottet, og i tillegg lys langs kanten foran Løvebakken. 
Det er flere elementer som har lys i tillegg til selve bygget. Midt foran Stortinget står Per Palle Storms byste av Christian Michelsen. Bysten skulle lyssettes ved å bruke den eksisterende strømtilførselen, og det ble utviklet en firkantet spesialboks med integrert LED spott som kan tiltes horisontalt og vertikalt internt i boksen.

Det er ulik materialbruk fra fasadens gule teglstein, til granitten på Løvebakken, som har et rødlig skjær. Begge materialene var best tjent med en fargetemperatur på 3000K. Selv om begge områder har samme armatur og samme fargetemperatur, gir refleksjonen i materialene et ulikt lysbilde. Billedhuggeren Christopher Borch tegnet og modellerte løvene på Løvebakken. 

Stortinget3.pngDet var straffangen og drapsdømte Gudbrand og hans hjelper Søren som hugget ut løvene i granitt. De to var slaver på Akershus festning, der Gudbrand ventet på sin dødsstraff. Som takk for arbeidet ble de to straffangene benådet av kongen og regjeringen for «fortjenester mot Norges nasjonalforsamling». Løvene på hver side, mot Karl Johansgate og Stortingsgaten, fortjener oppmerksomhet i og med at de er viktige voktere av Stortingsbygget, samt at de er et kjent innslag i bybildet.  Utfordringen var plasseringen av lys/ armatur. En pullert i umiddelbar nærhet utført i granitt ble løsningen. Den ble kjerneboret, og det ble innfelt en liten smalstrålende spot med 10° utstrålingsvinkel rettet mot løveansiktet. Et viktig moment var å minimere blending så langt det lot seg gjøre fordi det er mye ferdsel i området. Ved å belyse løvene nedenfra og opp skapes skyggeeffekter og ansiktstrekkene til løven fremheves. I tillegg er flanken til løven som vender ut mot Eidsvolls plass belyst med en liten lyskaster montert i nærmeste mast.

De gamle kandelabrene på steinpilarer som markerer porten til Stortinget ble beholdt da disse har et historisk preg og er en naturlig del av inngangsområde til Stortinget. 
Ny belysning over inngangsdøren og oppgradert belysning innvendig på Løvebakken er med på å skape litt liv i bygget om kvelden. På Eidsvolls plass finnes også gamle Oslolykter, som er blitt oppgradert med LED de siste årene. Oslo sentrums belysningsplan (som er tilgjengelig på nett) beskriver et hierarki på fem nivåer med bygninger og objekter som bør belyses spesielt, og naturlig nok med Stortinget på øverste nivå.

I et slikt prosjekt er det behov for spesialløsninger, selv om det finnes mye å velge i. All belysning som er brukt er spesialutgaver fra Studio Due, og linser er spesielt utvalgt til denne oppgaven. Stortinget hadde allerede et KNX anlegg som de ønsket å koble all utendørs belysning opp mot. Armaturene ble levert med DALI forkobling som kommuniserer overordnet med KNX.

Stortinget er et viktig og fremtredende bygg i Oslo, som vi alle har et forhold til. Stortinget har ved hjelp av ny belysning forsterket sin posisjon i bybildet etter mørkets frambrudd.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Stortingets Eiendomsdrift, Prosjektledelse ved T2 prosjekt, Sweco som belysningsrådgiver og elektrorådgiver, belysningsleverandør Luminator og elektroentreprenør EDA Elektro Data Oslo AS.

Det er noen justeringer som skal gjøres på lyset frem til neste sommer. Det er noen detaljer som gjenstår, som det vil bli jobbet videre med dette slik at resultatet blir etter intensjonene. 

Artikkelen er publisert i Lyskulturs magasin 04/16. 
Magasinet kan leses gratis på "min side" for medlemmer av Lyskultur. 

Fakta om prosjektet
Belysningsrådgiver
Sweco v. Pål Thorstensen
Elektrorådgiver
Sweco
Leverandør
Luminator
Elektroentreprenør
EDA Elektro Data Oslo AS
Prosjektledelse
T2 Prosjekt
Publikasjoner
lysboken

1A Lysboken

Dette er Lyskulturs mest omfattende publikasjon, og bør være av interesse og nytte for enhver som studerer eller jobber med lysfaget. Utgitt 2009.

Ordinær pris: ,-
Medlemspris: 1590,-
Forsider_magasinet2016
Publikasjoner

Årsabonnement på magasinet Lyskultur

Norges eneste spesialmagasin for belysningsbransjen. 
Les mer

Nyhetsbrev

Skriv din e-post i feltet nedenfor for å melde deg på nyhetsbrev fra Lyskultur.