Stor interesse for lysdesign på Kongsberg Agenda
18. juni arrangerte Lyskultur og USN, avdelingen for Arkitektonisk lysdesign på Universitet i Sørøst-Norge en panelsamtale under Kongsberg Agenda. Den nye møteplassen for politikk og næringsliv med fokus på teknologi er spådd til å være Norges viktigste samlingspunkt.
Teamet for vår samtale var «Hvordan lysdesign fremmer folkehelsen». Dette tema engasjerte et fullsatt auditorium med nysgjerrige tilreisende. Samtalen ble også streamet via Facebook.
Panelet besto av en sammensetning av fagfolk og en politiker. Daglig leder i Lyskultur, Ida Thorendahl ledet samtalen, og fra Arkitektonisk lysdesign deltok Are Røysamb og Helga Iselin Wåseth. I tillegg deltok daglig leder i Zenisk Kristin Bredal, daglig leder i Datek Light Control, Øyvind Sløgestad, Mari Høvik lysdesigner i Norconsult og PhD-kandidat på NMBU, og Kristoffer Robin Haug, helsepolitisk talsperson i Miljøpartiet de Grønne.
Samtalen dreide seg om hvordan dagslys og kunstig belysning påvirker vår fysiske og psykiske helse og hvordan lysdesign kan bistå i denne problematikken. Både i psykiatrien og eldre som tilbringer all tid innendørs på hjem trenger kunstig belysning for å regulere døgnrytmen. Mørket er viktig for restitusjon, for å lagre det man har lært i løpet av dagen, og være mottakelig for læring dagen etterpå, og balansen mellom mørke og lys til forskjellige tider på døgnet er viktig for melatoninutskillelsen. Dette er temaer både Helga Iselin og Mari skriver om i sine doktorgradsavhandlinger.
Lysdesignere har et stort ansvar for natturbanismen
Det ble også snakket om natturbanitet, et begrep som er kjent på studiet Arkitektonisk lysdesign, og som Are kunne forklare at er forskjellen på en by og et tettsted fra hvordan man ser området i dagslys og i mørket.
- Når du tenker på en by ser man for seg byen i dagslys, men om natten forandrer den seg visuelt, man har en dag-by og en natt-by, her er det et utrolig potensial. Vi som jobber med lys kan hente ut informasjon på en mer effektiv og bærekraftig måte, der ligger det et stort ansvar, forteller han.
Vi må bruke lyset mer fornuftig og bærekraftig
Et annet stort tema var lysforurensning. All belysning som ikke kommer fra naturen. Og spørsmål fra moderator Ida til Helga og Kristin, var hvordan man kan jobbe med lysdesign uten lysforurensning.
- Når man designer belysningen på en god måte kan du bruke lavere lysnivåer, og en atmosfære med lysdesign, da utfordrer man ikke lysforurensning, forteller Helga, som skriver om akkurat dette temaet i sin doktorgrad.
- Øyet kan justere seg fra 0,1lux fra månen til 100 000lux fra solen. Dagens LED er ekstremt effektivt med mye lys per watt, og det som har skjedd er at vi har økt bruken av lys på få år, og bruker hele 15% av energiforbruket i verden. Vi venner oss til mer og mer lys, som er et problem. Vi må bruke lyset mer fornuftig og bærekraftig, mener Kristin, som jobber mye med å minimere CO2-utslippet fra belysning og lysforurensning i Zenisk.
Øyvind forteller om Datek Light Controls mantra «riktig lys på riktig sted, til riktig tid».
- Utemiljøet endrer seg kontinuerlig gjennom årstider og bymiljøer, og får nye funksjoner og behov etter at et belysningsanlegg er bygd. Da er det behov for dynamisk endring av belysningen. Man trenger ikke like mye lys på natten som kl. 16 på ettermiddagen midt på vinteren.
Til spørsmålet om teknologien er på plass for å få de gode belysningsløsningene som minimerer lysforurensning, svarer Helga at det er viktig at lysdesignere som Kristin og Zenisk ber om spesifikke produkter og løsninger som er tilpasset, som etter hvert kan bli en del av et fast sortiment.
Mer lys er ikke nødvendigvis økt trygghet
– Belysningsklasser på vei i dag er basert på ÅDT, men det sier ingenting om lysbehovet på veien på et gitt tidspunkt, hva bør lysnivået være kl. 16 på ettermiddagen på vinteren? Det er samme belysningsklasse hele året, og det er unødvendig, teknologien har mulighet til å håndtere dette på en bedre måte, mener Øyvind.
Kristoffer forteller om et område i Florida hvor de økte belysningen for å redusere kriminalitet, hvor de fikk motsatt resultat, Da brukte de de mørke områdene for å skjule seg selv, og så ofrene sine bedre.
Kostnadsbesparelser fra dag én gir ikke besparelser over tid
Et stort problem i lysbransjen er at det ofte blir valgt den billigste løsningen, som ikke har god nok kvalitet for fremtidens sirkulære og grønne fremtid, mener Kristin. - I gamledager skiftet vi lyspæren, vi må tilbake dit hvor vi har utstyr som holder seg over tid.
– Man må lage rom vi vil være i, som beriker livet vårt, det er et kjempepotensial her. Nå følger man lover og regler, da er jobben gjort, men man kan designe det fint, legger Are til.
- En politisk utfordring er at en politisk ideologi er at alt skal være effektivt og kostnadsbesparende fra dag en, men det mangler en helhetsvurdering, et langsiktig bilde på situasjonen. Å spare inn masse på årets helsebudsjett kommer til å koste oss masse om ti år. Da kan man heller bruke litt mer på lysdesignere og ansatte i helsevesenet nå, mener Kristoffer. – Men da ser man dessverre ut som man sløser pengene, i stedet for å spare penger på sikt.
En politisk oppfordring
Ida ber paneldeltakerne om å komme med oppfordringer til Kristoffer og MDG. Kristin ønsker seg en ordning med insentiver kommuner eller private som faktisk gjør noe fordelaktig for fremtiden, da det ikke er mulig for politikerne å detaljstyre det som blir gjort. Are forteller om prosessen med eventuell avvikling av Arkitektonisk lysdesign på USN, og ber han om å snakke om dette til andre politikere. Mari mener at det trengs krav til avansert lysstyring i bygg, noe det ikke er i dag. Da blir det spart på og nedprioritert. Helga mener det er viktig å ta jobben mot å redusere lysforurensning enda et steg videre.