Tanker om fremtidens belysning

Hva er god belysning, og hvordan skal vi lyssette til riktig bruk og behov? Dette var på agendaen for Lyskultur under Eliaden. Over alle tre dagene hadde vi fagseminar og kontorbelysning, lysforurensning og fremtidens belysning og EU-direktiver. Sammen med leverandørmedlemmene våre inviterte vi til en 400 kvadratmeter stor utstilling hvor vi viste hvordan god belysning kan se ut. Samtidig som medlemmene våre fikk holde foredrag gjennom hele dagen. Her er hva vi snakket om under dag 3 av Eliaden om fremtidens belsyning og EU-direktiver.

Et mål om 32,5% forbedring av energieffektivtet

Andreas Strømsheim-Aamodt som er fagsjef næringspolitikk i NHO Elektro snakket om hvordan ulike EU-direktiv vil berøre belysningsbransjen. Han tok oss gjennom tidslinjen med direktiv fra EU fra 2016 med Clean Energy, til dagens direktiv, og hvordan EU-lovgivningen førte til regjeringsbrudd for Senterpartiet i dagens regjering.

Det kom av direktivene Fornybardirektivet, Bygningsenergidirektivene og Energieffektiviseringsdirektivet. Det siste med et mål om 32,5% forbedring i energieffektivitet innen 2030, med en årlig renovering av 3% av offentlige bygg. Dette fører til at store bedrifter må forholde seg til energistyringssystemer og energirevisjon.

Fokus på farlige stoffer, energismarte bygg, digitalisering og sirkulærøkonomi

Vi fikk også en innføring i belysningsbransjens posisjon i den regulatoriske reisen, fra RoHS-direktivet som har fokus på farlige stoffer, som kvikksølv, til økodesign med fokus på energieffektivitet i produkt, Bygningseffektivitetsdirektivet med energismarte bygg og digitalisering, og hvordan vi fremover skal ha fokus på sirkulærøkonomi og data (ESPR/CSRD).

Bygningsenergidirektivet stiller skjerpede krav med for eksempel energikrav, nullutslippsbygninger innen 2030, krav om solceller på både nye og eksisterende bygg, klimagassberegninger på nye bygg, større enn 1000 kvadratmeter, og mer til medlemsstatene av EU.

Fra frivillig ordning i 2018 til obligatorisk i 2024

Direktivet fra 2024 stiller krav til automatisk styring av belysning i alle yrkesbygg med soneinndeling, tilstedeværelse og sensorer. Direktivet i 2018 forpliktet at Norge skulle ta i bruk smartklar-indikator (SRI) som en frivillig ordning. Men i EPBD fra 2024 er dette obligatorisk for større bygninger.

Bærerkaftsdirektivet (ESPR/CSRD) og Økodesigndirektivet vil over tid føre til at markedet stiller krav til CO2-data, materialinnhold, miljødata og EPD-er på produkt. I tillegg vil det stilles krav fra markedet til produktegenskaper som reparerbarhet, demonterbarhet, reservedeler, levetid, sensorikk og digitale produktpass.

Etter pausen inviterte Lyskultur fem fagpersoner fra forskjellige bransjer til å dele sine tanker om hva fremtidens belysning vil bestå av.

Ambisjoner for en bedre fremtid

Først ut var Lyskulturs praktikant og arkitektonisk lysdesign-student Yerossan Dabessa. Hun presenterte to mulige fremtider, en hun ønsket og en hun fryktet. Fremtiden hun ønsket seg består av mer fokus på mennesket og naturen når man jobber med lysdesign og bygg. At hovedfokus er på helsen vår, og at belysningen skal ta hensyn til vår biologiske rytme, og hormonproduksjonen vår. Belysningen skal også ta hensyn til brukergruppen, fra skoleelever som får belysning som øker konsentrasjon, tilfredshet og kreativitetet, til eldre på hjem som får nok lys til å lese og brodere, men også som får hjelp til å regulere døgnrytmen sin når de ikke lenger kommer seg ut i dagslys. Selvfølgelig med store vinduer for utsyn og dagslys.

Så presenterte hun fremtiden hun frykter, med generisk belysning som ikke er tilpasset rommet, bruken eller brukegruppen. Og som prosjekteres av maskiner og ikke mennesker med kompetanse. Hun er en del av det siste kullet på Arkitektonisk lysdesign på Universitetet i Sørøst-Norge, og frykter at kompetansen stopper opp, og at forskningsmiljøet forsvinner. Samtidig som at resten av verden utvikler teknologi, og akkurat har forstått viktigheten med god belysning.

Hun håper også at det skal være mer krav til kvalitet i prosjekter fremover, på lik linje med brannvern, ventilasjon og universell utforming.

Belysning som vesentlig faktor i arkitekturen 

Karen Selmer fra MAD Arkitekter presenterte firmaet som er et fritt og uavhengig selska, som fokuserer på å jobbe med flere fagdisipliner i tidligfase, og at alle er en integrert del av prosessen. Hun viste frem noen av prosjektene de er mest stolte av hvor lysdesign har vært en viktig del av prosjektet, som PIR-bygget i Ålesund, nye Nygaardsplassen i Fredrikstad, Universitetsgata 2  og St. Olavs Plass 5 i Oslo som er to renoveringsprosjekt.

Fra stearinlys til gass og LED i samme lampe fra 1860

Tommy Thai som er elektroingeniør i driftsavdelingen til Stortinget presenterte hvordan de jobber med å drifte 70 000 kvadratmeter som er hele kvartalet rundt og selve Stortinget, i tillegg til 120 leiligheter.

Stortinget er et160 år gammelt bygg, og var ferdigstilt før elektrisiteten kom til Norge. Det var driftet på gass, og har flere av de orginale lampene i drift i dag, men med elektrisitet som er oppgradert flere ganger. Den eldste lampen fra 1860 var først for stearinlys, så gass, og nå har den LED-pære.

De har også flere pendler fra Sønnico fra 1958 som fremdeles er i bruk med ny innmat. Stortingets tanker om fremtidens belysning er at fremtidens armaturer må være reparerbare, i stedet for å bli behandlet som bruk-og-kast-produkter. Og at de skal kunne repareres uten spesialverktøy. De mener også det er viktig med informasjon og tilgjengelige FDV-dokumenter som kan gi forslag på feilsøking og resevedeler. Feil og mangler må kunne oppdages og forbedres fort.

Til slutt viste han bilder av Stortingets stillerom som har installert LED fra 2001 som fortsatt er i drift.

Mindre «mer fordi vi kan» når vi lyssetter bymiljøer

Etter Stortinget var det tid for en landskapsarkitekts perspektiv på fremtidens belysning, og Lyskultur inviterte Jens Lampe fra LINK Arkitekter. Han mente at naturen må tas med i planleggingen av fremtidens utendørsbelysning. Og at lys tidligere har handlet om funksjon, men at det nå handler om trygghet, lesbarhet, opplevelse, natur og miljø. Han sammenlignet belysning med overvann, at det tidligere var en funksjon som skulle føre vann bort, men at det nå skal integreres som en kvalitet i byen.

Han mente at ikke alle områder trenger å være opplyst. Som broer over bekker, lys ned i vann og skogsområder. Han viste flere gode og dårlig eksempler på belysning i lanskapsarkitektur. Han la frem at fremtidens belysning skal være mer bevisst, nøktern, bedre tilpasset omgivelsene, mer tverrfaglig og mindre «bare fordi vi kan»

Manglende respekt for arbeidet som er lagt ned i et belysningskonsept

For å avslutte Lyskulturs fagdag var Kenneth Hansen, daglig leder i Romerike elektro og tidligere Publikasjon- og fagansvarlig i Lyskultur invitert for å presentere fra en elektroentreprenørs perspektiv.

Han forteller at han i løpet av sine år i bransjen har sett flere belysningskonsepter som er utarbeidet av leverandør på vegne av totalentreprenøren. Men selv om beskrivelsen er tydelig, og henvender seg til et belysningskonsept, ønsker entreprenøren likevel et standard belysningsanlegg, og går bort fra konseptet som har blitt utviklet. Og at det i flere tilfeller vitner om manglende respekt for arbeidet som er nedlagt når det gang på gang kastes til fordel for den billigste løsningen. 

Vi trenger gjennomførbare beskrivelser og realitetsorienterte forventninger

Kenneth viste også til eksempler hvor prosjekt har usedvanlig strenge krav til lysutbytte for utendørs belysning med 115lm/W for alle armaturer.

Det tilbakevendende mønsteret han ser er at de blir bedt om å tilby en annen belysningsløsning enn det som er beskrevet. Og at å levere det som er beskrevet oppleves som unntaket, ikke regelen. Det er også manglende realitetsorienteringer til kostnader og forventninger for sluttproduktet. Det resulterer i at bygget/området leveres med en annen kvalitet enn tiltenkt når arbeidet fra lysdesigner, RIE og IARK settes til side. 

Han mener at fremtidens belysning må være gjennomførbare beskrivelser, og at kunden må vite hva det koster. Entreprenører må bli flinkere til å lese, tolke og tilby tilfredsstillende løsninger til prosjektene, og stå for det, i stedet for å konkurrere mot hverandre på ulike vilkår som til slutt ødelegger resultatet. I tillegg med eiendomsbesittere og byggherre stå for de vilkårene de selv har bestilt og sendt ut konkurranse på.